23. desember 2025
Anslått lesetid: 7 minutter
Trykkluft er avgjørende for moderne industri. Uten den ville fabrikkene stoppe, togene stoppe, og skipene bare flyte. Men ikke all trykkluft er lik. Kvaliteten avhenger av hvor og hvordan den brukes. I næringsmiddel- og farmasøytisk produksjon må luften være helt ren for å beskytte produkter og forbrukere. I andre bransjer, som bilindustrien eller bygg og anlegg, er det fokus på pålitelighet og levetid for trykkluftverktøy.
Det er her ISO 8573-1:2010 kommer inn i bildet. Det er den internasjonale standarden som definerer renhetsklasser for trykkluft. Standarden kategoriserer luftkvaliteten basert på konsentrasjonen av tre hovedtyper forurensende stoffer:
Faste partikler som støv, rust eller mikroplast som kan skade utstyr og forurense produkter.
Vann, i væske- eller dampform, som kan forårsake korrosjon, blokkering og soppvekst.
Olje, som finnes som væske, damp eller aerosoler, som kan skade sensitive prosesser og kompromittere sikkerheten i sektorer som næringsmidler og helsevesen.
Ved å sette klare grenser for hver av disse kategoriene, hjelper ISO 8573 bedrifter med å velge riktig behandlingsutstyr (filtre, tørkere og separatorer) for å oppnå det renhetsnivået som kreves for deres bruksområder.
Det er viktig å forstå klassifiseringssystemet av to grunner. For det første er noen bransjer juridisk forpliktet til å oppfylle strenge luftkvalitetsstandarder, og manglende overholdelse kan føre til bøter eller produksjonsstans. For det andre, jo høyere renhetsnivå, desto dyrere og mer energikrevende er det å produsere. Å finne riktig balanse sikrer ikke bare samsvar og produktsikkerhet, men bidrar også til å redusere kostnader og miljøpåvirkning.
Hva er ISO 8573-1:2010?
For de som ikke er kjent med trykkluftsystemer kan det virke komplisert å velge riktig luftrenhetsnivå. Ulike bransjer krever ulike standarder, og forurensninger som fuktighet, støv og olje påvirker ytelsen på hver sin måte. For å gjøre ting sammenlignbare over hele verden, ble standardserien ISO 8573 opprettet.
ISO 8573-1:2010 ble først publisert i 1991 og revidert i 2010, og fastsetter reglene for renhet av trykkluft. Oppdateringen raffinerte klassifiseringssystemet og testmetodene for å matche moderne industribehov, noe som sikrer at luftkvaliteten kan måles konsekvent overalt.
Serien består av ni deler. ISO 8573-1 definerer renhetsklassene , mens de andre delene dekker testmetoder for olje, vann, partikler, gasser og til og med mikroorganismer. Sammen gir de et komplett rammeverk for vurdering av trykkluftkvaliteten.
Innenfor ISO 8573-1 er luftrenheten klassifisert i tre grupper av forurensninger: faste partikler, vannog olje. Hver gruppe har flere klasser, med lavere tall som betyr renere luft. For eksempel er grensene for partikler i klasse 1 ekstremt strenge, mens vannivåene i klasse 9 tillater opptil 10 g/m³. Oljen varierer fra bare 0,01 mg/m³ i klasse 1 til 5 mg/m³ i klasse 4.
Dette systemet hjelper bedrifter med å velge riktig filtrerings- og tørkeutstyr for deres behov. Det unngår unødvendige kostnader samtidig som det garanterer samsvar, prosessikkerhet og langsiktig pålitelighet.
ISO 8573-1 renhetsklasser forklart
Standarden ISO 8573-1:2010 bruker et system med renhetsklasser for å definere trykkluftkvaliteten. Disse klassene dekker tre brede kategorier av forurensninger: partikler, vann og olje. Hver kategori har sin egen klasseskala, med lavere tall som indikerer renere luft og strengere grenser. Dette nummereringssystemet gjør det enkelt å sammenligne krav på tvers av bransjer.
For eksempel er de høyeste renhetsklassene avgjørende i sektorer som elektronikk, næringsmidler og legemidler. Middels renhetsnivåer brukes vanligvis i generell produksjon, mens lavere klasser er tilstrekkelig for grunnleggende trykkluftverktøy.
Oversiktstabell
Ved å vite hvordan hver ISO-klasse er definert, kan du velge riktig filtreringsnivå for systemet, unngå unødvendige kostnader og sikre konsekvent luftrenhet. Se tabellen nedenfor for en rask oversikt over renhetsklasser.
Merk:
Mens ISO 8573-1-standarden definerer flere renhetsklasser, fortjener klasse 0 å bli nevnt spesielt. I Atlas Copcos terminologi henviser klasse 0 alltid til luft produsert av en oljefri kompressor, ikke til å oppnå lavere oljeinnhold gjennom ytterligere filtreringstrinn. Denne forskjellen sikrer ekte oljefri luft ved kilden, noe som reduserer vedlikeholdsbehovet og risikoen for forurensning i sensitive applikasjoner.
Faste partikler (P-klasser)
ISO 8573-1 definerer partikkelklasser (P) basert på antall og størrelse på faste forurensninger i en kubikkmeter trykkluft. Disse partiklene kan omfatte støv, rust, pollen eller slitasjepartikler fra rør.
Klasse 1: Svært høy renhet, maksimal partikkelstørrelse ≤ 0,1 μm og ekstremt lavt partikkelantall. Brukes i kritiske miljøer som halvlederproduksjon, farmasøytisk produksjon og medisinske bruksområder der selv mikroskopiske partikler kan forårsake defekter eller forurensing.
Klasse 2-3: Moderat filtrering, partikkelstørrelse opptil 1 μm (klasse 2) eller 5 μm (klasse 3). Vanlig innen mat og drikke, kjemisk prosessering og presisjonsteknikk der ren luft forhindrer produktforurensning og slitasje på utstyr.
Klasse 4-6: Minimal eller ingen filtrering, partikkelstørrelse opptil 15 μm (klasse 4), 40 μm (klasse 5) eller høyere. Betyr vanligvis at det ikke er installert noe filter, noe som ikke anbefales for trykkluftverktøy eller annet sensitivt utstyr, siden partikler kan forårsake slitasje og for tidlig svikt.
Vanninnhold (W-klasser)
Vannklassene (W) bestemmes av fuktighetsnivået i trykkluften, målt gjennom trykkduggpunktet eller, i høyere klasser, av væskevanninnholdet.
Klasse 1: Trykkduggpunkt ≤ −70 °C. Brukes i ultrakritiske miljøer som halvlederproduksjon, farmasøytisk produksjon og høypresisjonselektronikk der selv spor av fuktighet kan forårsake defekter.
Klasse 2-3: Trykkduggpunkt mellom −40 °C og −20 °C. Vanlig i næringsmiddelindustrien, kjemiske anlegg og medisinske bruksområder der lav fuktighet hindrer forurensning og korrosjon.
Klasse 4-5: Trykkduggpunkt mellom +3 °C og +7 °C. Typisk for generell industriell bruk, som bilindustri, metallproduksjon og emballasje, der moderat tørrhet er tilstrekkelig for å beskytte verktøy og utstyr.
Oljeforurensning (O klasser)
Oljeklassene (O) inkluderer både aerosol- og olje i dampform som kan komme inn i systemet fra smurte kompressorer eller omgivelsene.
Klasse 0: Oppnå høyest mulig renhet, 100 % oljefri, i samsvar med Atlas Copcos standarder. Uunnværlig for bransjer med de strengeste krav til renhet.
Klasse 1: Tillater maksimalt 0,01 mg/m³, som kreves i bransjer som mat, drikke eller helsevesen.
Klasse 2-3: Opptil 0,1 mg/m3, ofte brukt i generelle industrielle prosesser.
Klasse 4-5: Opptil henholdsvis 1 mg/m³ og 5 mg/m³, tilstrekkelig for mindre krevende pneumatiske bruksområder.
Hvordan spesifisere trykkluftkvaliteten
Når du definerer den nødvendige trykkluftkvaliteten, er det viktig å spesifisere den i henhold til ISO 8573-1:2010. Standarden bruker en tredelt kode som angir den valgte renhetsklassen for partikler (P), vann (W) og olje (O). Et luftkvalitetskrav på 2.4.1 betyr for eksempel klasse 2 for partikler, klasse 4 for vann og klasse 1 for olje. Dette formatet unngår misforståelser mellom leverandører, operatører og kontrollører ved å gjøre kravet både enkelt og presist.
Spesifisering av trykkluftkvalitet starter med å forstå bruksområdet. Bransjer som farmasi, næringsmidler og elektronikk krever ofte strengere klasser, mens generell produksjon eller verkstedsverktøy kan fungere med mellomklasser. Det er også viktig å balansere renhet med kostnad: Produksjon av svært ren luft krever ekstra filtrering, tørking og energiforbruk. Å bare definere det nivået av renhet som virkelig er nødvendig, bidrar til å sikre samsvar, prosessikkerhet og energieffektivitet.
Velge riktig trykkluftbehandling
Når du vet hvilken ISO-klasse trykkluft som kreves, er neste trinn å velge riktig luftbehandlingsutstyr. Filtre og tørkere arbeider sammen for å fjerne alle hovedforurensninger: partikler, vann og olje, og sikrer at luftkvaliteten samsvarer med ISO 8573-1-spesifikasjonen.
- Partikkelfiltre fjerner støv, rust og andre faste stoffer, og bidrar til å oppnå riktig partikkelklasse (P).
- Koalescensfiltre fanger opp olje- og vannaerosoler samt fine partikler, noe som sikrer at både olje- (O) og partikkelklassene oppfylles.
- Aktivkullfiltre eliminerer oljedamp, lukt og hydrokarboner, noe som er nødvendig når det er behov for svært ren luft, for eksempel i næringsmiddel- eller farmasøytisk produksjon.
- Tørkere reduserer fuktighetsinnholdet (W-klasse) ved å senke trykkduggpunktet.
Kjøletørkere er ideelle for generell industriell bruk.
Adsorpsjonstørkere gir ekstremt tørr luft for sensitive miljøer eller miljøer med lav temperatur.
Atlas Copcos UD+-koalescensfilter er for eksempel klassifisert som [1:-:2], noe som betyr at det sikrer partikkelfjerning i klasse 1 og oljefjerning i klasse 2. Streken indikerer at det ikke behandler vann, så en tørker eller separator vil være nødvendig hvis fuktigheten også må kontrolleres.
Når du designer systemet, må du alltid matche filtre og tørkere med ISO 8573-1-koden.
Dette sikrer samsvar, beskytter utstyret og unngår unødvendige energi- og vedlikeholdskostnader.
Det er svært viktig for brukeren at trykkluften er av riktig kvalitet.
Industrielle bruksområder og krav
- Mat- og drikkevareproduksjon: Krever luftkvalitet i klasse 1:2:1 for å unngå forurensning.
- Legemidler: Krever klasse 1:2:1 for kritiske prosesser der forurensninger kan svekke produktkvaliteten.
- Tekstilindustri: Klasse 4:4:3 luft er ofte tilstrekkelig for tekstilmaskiner, noe som sikrer effektiv og uavbrutt drift.
- Industriverktøy: Pneumatiske verktøy i generell produksjon fungerer vanligvis godt med luftkvalitet i klasse 3:4:4 for å unngå slitasje eller funksjonsfeil.
Merk:
ISO 8573-1 renhet uttrykkes som [Partikler: Vann: Olje].
For eksempel betyr "Klasse 1:2:1":
- Klasse 1 for partikler
- Klasse 2 for vann (duggpunkt rundt -40 °C)
- Klasse 1 for olje (≤ 0,01 mg/m³)
Faktiske krav varierer avhengig av prosess, klima og kompressortype.
Finn riktig filtreringsløsning for dine ISO-krav
Er du usikker på hvilken ISO-klasse trykkluftsystemet ditt oppfyller for øyeblikket, eller hva det bør være? Dårlig luftkvalitet kan skade utstyr, kompromittere produkter og øke driftskostnadene.
Vanlige spørsmål
Hva er et eksempel på klasse 3-luft?
Klasse 3-luft tillater moderat forurensning. For partikler betyr dette opptil 90 000 partikler i området 0,5-1 mikron per kubikkmeter. For vann tilsvarer klasse 3 et trykkduggpunkt på -20 °C, og for olje tillater den opptil 1 mg/m3. Denne kvaliteten er typisk egnet for generell industriell bruk der absolutt renhet ikke er kritisk.
Hva er viktigheten av ISO 8573-1 luftkvalitetsstandarder?
Standarden gir en universell måte å definere og måle trykkluftens renhet på. Uten den ville produsenter og brukere ikke ha noen felles referanse for hva "ren luft" betyr. ISO 8573-1 sikrer sikkerhet, produktkvalitet og utstyrspålitelighet, samtidig som den hjelper bedrifter med å unngå å bruke for mye på unødvendig rensing.
Hva er den reneste luftkvalitetsklassen i ISO 8573?
Det reneste nivået er klasse 0, som er strengere enn klasse 1 og vanligvis definert av brukeren eller produsenten for svært sensitive bruksområder. Den brukes der selv de minste spor av forurensing kan kompromittere sikkerheten eller produktkvaliteten, for eksempel i legemiddel-, elektronikk- eller matvareemballasje.
Hva betyr ISO 8573-1:2010 [1.2.1]?
Denne koden viser de nødvendige renhetsklassene for hver forurensningsgruppe: Klasse 1 for partikler, Klasse 2 for vann, og Klasse 1 for olje. Det betyr at luften må være ekstremt ren når det gjelder faste partikler og olje, med moderat tørr luft for vann.
Hvor ofte bør trykkluftfiltre skiftes?
Utskifting av filter avhenger av driftsforholdene, men som regel bør de fleste filtre skiftes hver 12. måned eller etter 4000-8000 driftstimer. I krevende miljøer med sterk forurensning kan det være nødvendig med hyppigere utskifting. Ved å følge produsentens vedlikeholdsplan bidrar du til å opprettholde samsvar med den påkrevde luftfilterklassen og sikrer pålitelig ytelse.
Denne artikkelen ble oppdatert i oktober 2025. Den ble opprinnelig publisert i juni 2021.