Forstå ISO 8573-1:2010 kvalitetsklasser for trykkluft

For de som ikke er kjent med trykkluftsystemer kan det virke komplisert å velge riktig luftrenhetsnivå. Ulike bransjer krever ulike standarder, og forurensninger som fuktighet, støv og olje påvirker ytelsen på hver sin måte. For å gjøre ting sammenlignbare over hele verden, ble standardserien ISO 8573 opprettet.

ISO 8573-1:2010 ble først publisert i 1991 og revidert i 2010, og fastsetter reglene for renhet av trykkluft. Oppdateringen raffinerte klassifiseringssystemet og testmetodene for å matche moderne industribehov, noe som sikrer at luftkvaliteten kan måles konsekvent overalt.

Serien består av ni deler. ISO 8573-1 definerer renhetsklassene , mens de andre delene dekker testmetoder for olje, vann, partikler, gasser og til og med mikroorganismer. Sammen gir de et komplett rammeverk for vurdering av trykkluftkvaliteten.

Innenfor ISO 8573-1 er luftrenheten klassifisert i tre grupper av forurensninger: faste partikler, vannog olje. Hver gruppe har flere klasser, med lavere tall som betyr renere luft. For eksempel er grensene for partikler i klasse 1 ekstremt strenge, mens vannivåene i klasse 9 tillater opptil 10 g/m³. Oljen varierer fra bare 0,01 mg/m³ i klasse 1 til 5 mg/m³ i klasse 4.

Dette systemet hjelper bedrifter med å velge riktig filtrerings- og tørkeutstyr for deres behov. Det unngår unødvendige kostnader samtidig som det garanterer samsvar, prosessikkerhet og langsiktig pålitelighet.

Standarden ISO 8573-1:2010 bruker et system med renhetsklasser for å definere trykkluftkvaliteten. Disse klassene dekker tre brede kategorier av forurensninger: partikler, vann og olje. Hver kategori har sin egen klasseskala, med lavere tall som indikerer renere luft og strengere grenser. Dette nummereringssystemet gjør det enkelt å sammenligne krav på tvers av bransjer.

Ved å vite hvordan hver ISO-klasse er definert, kan du velge riktig filtreringsnivå for systemet, unngå unødvendige kostnader og sikre konsekvent luftrenhet. Se tabellen nedenfor for en rask oversikt over renhetsklasser.

Merk:
Mens ISO 8573-1-standarden definerer flere renhetsklasser, fortjener klasse 0 å bli nevnt spesielt. I Atlas Copcos terminologi henviser klasse 0 alltid til luft produsert av en oljefri kompressor, ikke til å oppnå lavere oljeinnhold gjennom ytterligere filtreringstrinn. Denne forskjellen sikrer ekte oljefri luft ved kilden, noe som reduserer vedlikeholdsbehovet og risikoen for forurensning i sensitive applikasjoner.

ISO 8573-1 definerer partikkelklasser (P) basert på antall og størrelse på faste forurensninger i en kubikkmeter trykkluft. Disse partiklene kan omfatte støv, rust, pollen eller slitasjepartikler fra rør.

• Klasse 1: Svært høy renhet, maksimal partikkelstørrelse ≤ 0,1 μm og ekstremt lavt partikkelantall. Brukes i kritiske miljøer som halvlederproduksjon, farmasøytisk produksjon og medisinske bruksområder der selv mikroskopiske partikler kan forårsake defekter eller forurensing.

• Klasse 2-3: Moderat filtrering, partikkelstørrelse opptil 1 μm (klasse 2) eller 5 μm (klasse 3). Vanlig innen mat og drikke, kjemisk prosessering og presisjonsteknikk der ren luft forhindrer produktforurensning og slitasje på utstyr. 

• Klasse 4-6: Minimal eller ingen filtrering, partikkelstørrelse opptil 15 μm (klasse 4), 40 μm (klasse 5) eller høyere. Betyr vanligvis at det ikke er installert noe filter, noe som ikke anbefales for trykkluftverktøy eller annet sensitivt utstyr, siden partikler kan forårsake slitasje og for tidlig svikt.

Vannklassene (W) bestemmes av fuktighetsnivået i trykkluften, målt gjennom trykkduggpunktet eller, i høyere klasser, av væskevanninnholdet.

• Klasse 1: Trykkduggpunkt ≤ −70 °C. Brukes i ultrakritiske miljøer som halvlederproduksjon, farmasøytisk produksjon og høypresisjonselektronikk der selv spor av fuktighet kan forårsake defekter.

• Klasse 2-3: Trykkduggpunkt mellom −40 °C og −20 °C. Vanlig i næringsmiddelindustrien, kjemiske anlegg og medisinske bruksområder der lav fuktighet hindrer forurensning og korrosjon.

• Klasse 4-5: Trykkduggpunkt mellom +3 °C og +7 °C. Typisk for generell industriell bruk, som bilindustri, metallproduksjon og emballasje, der moderat tørrhet er tilstrekkelig for å beskytte verktøy og utstyr.

Oljeklassene (O) inkluderer både aerosol- og olje i dampform som kan komme inn i systemet fra smurte kompressorer eller omgivelsene.

• Klasse 0: Oppnå høyest mulig renhet, 100 % oljefri, i samsvar med Atlas Copcos standarder. Uunnværlig for bransjer med de strengeste krav til renhet.

• Klasse 1: Tillater maksimalt 0,01 mg/m³, som kreves i bransjer som mat, drikke eller helsevesen.

• Klasse 2-3: Opptil 0,1 mg/m3, ofte brukt i generelle industrielle prosesser.

• Klasse 4-5: Opptil henholdsvis 1 mg/m³ og 5 mg/m³, tilstrekkelig for mindre krevende pneumatiske bruksområder.

Når du definerer den nødvendige trykkluftkvaliteten, er det viktig å spesifisere den i henhold til ISO 8573-1:2010. Standarden bruker en tredelt kode som angir den valgte renhetsklassen for partikler (P), vann (W) og olje (O). Et luftkvalitetskrav på 2.4.1 betyr for eksempel klasse 2 for partikler, klasse 4 for vann og klasse 1 for olje. Dette formatet unngår misforståelser mellom leverandører, operatører og kontrollører ved å gjøre kravet både enkelt og presist.

Spesifisering av trykkluftkvalitet starter med å forstå bruksområdet. Bransjer som farmasi, næringsmidler og elektronikk krever ofte strengere klasser, mens generell produksjon eller verkstedsverktøy kan fungere med mellomklasser. Det er også viktig å balansere renhet med kostnad: Produksjon av svært ren luft krever ekstra filtrering, tørking og energiforbruk. Å bare definere det nivået av renhet som virkelig er nødvendig, bidrar til å sikre samsvar, prosessikkerhet og energieffektivitet.

Når du vet hvilken ISO-klasse trykkluft som kreves, er neste trinn å velge riktig luftbehandlingsutstyr. Filtre og tørkere arbeider sammen for å fjerne alle hovedforurensninger: partikler, vann og olje, og sikrer at luftkvaliteten samsvarer med ISO 8573-1-spesifikasjonen.

• Partikkelfiltre fjerner støv, rust og andre faste stoffer, og bidrar til å oppnå riktig partikkelklasse (P).

• Koalescensfiltre fanger opp olje- og vannaerosoler samt fine partikler, noe som sikrer at både olje- (O) og partikkelklassene oppfylles.

• Aktivkullfiltre eliminerer oljedamp, lukt og hydrokarboner, noe som er nødvendig når det er behov for svært ren luft, for eksempel i næringsmiddel- eller farmasøytisk produksjon.

• Tørkere reduserer fuktighetsinnholdet (W-klasse) ved å senke trykkduggpunktet.

  • Kjøletørkere er ideelle for generell industriell bruk.

  • Adsorpsjonstørkere gir ekstremt tørr luft for sensitive miljøer eller miljøer med lav temperatur.

Når du designer systemet, må du alltid matche filtre og tørkere med ISO 8573-1-koden.
Dette sikrer samsvar, beskytter utstyret og unngår unødvendige energi- og vedlikeholdskostnader.

• Mat- og drikkevareproduksjon: Krever luftkvalitet i klasse 1:2:1 for å unngå forurensning.
• Legemidler: Krever klasse 1:2:1 for kritiske prosesser der forurensninger kan svekke produktkvaliteten.
• Tekstilindustri: Klasse 4:4:3 luft er ofte tilstrekkelig for tekstilmaskiner, noe som sikrer effektiv og uavbrutt drift.
• Industriverktøy: Pneumatiske verktøy i generell produksjon fungerer vanligvis godt med luftkvalitet i klasse 3:4:4 for å unngå slitasje eller funksjonsfeil.

Merk:
ISO 8573-1 renhet uttrykkes som [Partikler: Vann: Olje].

Er du usikker på hvilken ISO-klasse trykkluftsystemet ditt oppfyller for øyeblikket, eller hva det bør være? Dårlig luftkvalitet kan skade utstyr, kompromittere produkter og øke driftskostnadene.

Denne artikkelen ble oppdatert i oktober 2025. Den ble opprinnelig publisert i juni 2021.