Driftsfaktorer for ulike vannkjølte kompressorer

Vannkjølte kompressorer krever lite fra anleggets ventilasjonssystem. Dette skyldes at kjølevannet fjerner ca. 90 % av varmeenergien som genereres av elektromotoren.

Et åpent system uten sirkulerende vann krever en ekstern kilde. Dette inkluderer kommunale vannledninger, innsjøer, bekker eller brønnvann. Etter å ha passert gjennom kompressoren, slippes dette vannet ut.

Når denne metoden brukes, trenger systemet en termostatkontroll for å opprettholde ønsket lufttemperatur og regulere vannforbruket. Generelt er et åpent system enkelt og rimelig å installere. Det er imidlertid kostbart å kjøre, spesielt hvis kjølevannet kommer fra vannforsyningen.

Vann fra en innsjø eller bekk er vanligvis fritt, men trenger filtrering og rensing for å begrense risikoen for tilstopping av kjølesystemet. I tillegg kan vann som er rikt på kalk føre til at det dannes kjeleavleiringer inne i kjølerne, noe som fører til redusert kjøling. Det samme gjelder for saltvann, som kan brukes hvis systemet er riktig utformet og dimensjonert.

I et åpent system med sirkulerende vann blir kjølevannet fra kompressoren rekjølt i et åpent kjøletårn. Denne prosessen innebærer at luft blåses gjennom et kammer. Dermed fordamper en del av vannet. Det gjenværende vannet kjøles ned til 2 ̊C under omgivelsestemperaturen (avhengig av eksterne faktorer, inkludert fuktighet).

Åpne systemer med sirkulerende vann brukes hovedsakelig når tilgjengeligheten til en ekstern vannforsyning er begrenset. Ulempen med dette systemet er at vannet gradvis blir forurenset av omgivelsesluften. I tillegg må systemet kontinuerlig fylles med eksternt vann på grunn av fordamping.

En annen ulempe er at oppløselige salter avleires på kompressorens varme metalloverflater, noe som reduserer kjøletårnets varmeoverføringskapasitet. Vannet trenger også regelmessig analyse og kjemisk behandling for å unngå algevekst.

Om vinteren, når kompressoren ikke er i drift, er det viktig å tappe ut eller varme opp vannet for å hindre at det fryser.

I et lukket kjølesystem sirkulerer vann kontinuerlig mellom kompressoren og en ekstern varmeveksler. Denne varmeveksleren kjøles i sin tur av enten en ekstern vannkrets eller omgivelsesluft.

Når en vannkrets kjøler ned vannet, brukes en platevarmeveksler. Med omgivelsesluft brukes en kjølematrise bestående av rør og kjøleribber. Omgivelsesluften tvinges til å sirkulere gjennom rørene og finnene ved hjelp av en eller flere vifter. Denne metoden er egnet hvis tilgjengeligheten av kjølevann er begrenset.

Kjølekapasiteten til åpne eller lukkede kretsløp er omtrent den samme. Det vil si at kompressorvannet kjøles ned til 5 °C over kjølevæsketemperaturen. Hvis omgivelsesluften kjøler ned vannet, trenger du frostvæske (f.eks. glykol).

Det lukkede kjølevannsystemet fylles med rent, mykt vann. Med glykol må kompressorsystemets vannstrøm beregnes på nytt. Typen og konsentrasjonen av glykol påvirker vannets varmekapasitet og viskositet.

Det er også viktig å rengjøre systemet grundig før det fylles for første gang. Et riktig implementert lukket vannsystem krever minimalt tilsyn og lave vedlikeholdskostnader.

For installasjoner der det tilgjengelige kjølevannet er potensielt korrosivt, bør kjøleren konstrueres i et korrosjonsbestandig materiale som Incoloy.

Som nevnt i introduksjonen er de fleste moderne kompressorpakker også tilgjengelige i en luftkjølt versjon. Dette oppsettet innebærer tvungen ventilasjon inne i luftkompressoren.

Dette fører til at det forbrukes mer energi på grunn av at en vifte går konstant. Luftkjølte kompressorer har imidlertid en tendens til å være renere med færre forurensninger som strømmer gjennom utstyret.

Vi håper denne artikkelen hjelper deg med å forstå hvilken type luftkompressorkjølingsmetode som er best egnet for ditt oppsett, bruksområde og behov. Hvis du trenger mer innsikt, hjelper teamet vårt deg gjerne. Ta gjerne kontakt i dag for å få skreddersydde råd.